Ulike vekster utnytter volumet både over og under bakken ulikt, og sammen bidrar mangfoldet av arter til at god dekking og biologisk mangfold. NLR har satt sammen en tabell med artenes ulike egenskaper slik at du kan sortere og sette sammen din egen blanding.
Man våkner kanskje ikke helt før det gjelder seg sjøl. Hønsehirse er omtalt i mange år, men årlig er det noen som gjør sitt førstefunn. Hva gjør du da?
Hvert år gjennomføres det en rekke forsøksfelt hvor det testes ulike kornsorter opp mot hverandre under økologiske forhold. Resultatene for de siste årene er presentert i boka Jord- og plantekultur 2023 (NIBIO BOK Vol 9 nr 1 2023). Her presenteres tallene for 2021 og 2022 samlet.
Korn 2023 ble arrangert av NIBIO avd. Korn og frøvekster i samarbeid med Norsk Landbruksrådgiving. Møtet ble holdt på Lily Country Club på Kløfta 15. - 16. februar.
Nedfor er det linket til de fleste presentasjonene fra møtet.
Godt såkorn er en forutsetning for en vellykket kornproduksjon. Såkorn bør ha høy spireevne, være friskt, og ha minst mulig innblanding av annet frø. Rensing og kvalitetstesting er viktig for å oppnå dette, men grunnlaget legges ved å ha kontroll med dyrkingsforholdene, tresking, tørking og lagring.
En samvekst er en vekst som såes sammen med hovedkulturen for å oppnå ulike fordeler. Det kan være aktuelt å bruke i flere kulturer. Hovedhensikten med samvekster i raps er å forvirre skadedyr, konkurrere med ugras og fiksere nitrogen til neste års vekst og forbruk. Her har vi laget et dyrkingsforsøk i høstraps. Forsøket er trolig den aller første utprøvingen av samvekster i raps i Norge.
Mange sår fangvekster for første gang i år. Da er det viktig å planlegge godt, slik at man øker sjansen for suksess. De ulike ugrasmidlene som er brukt i korndyrkingen kan ha negativ effekt på fangvekstene, og dette er viktig å ta hensyn til ved valg av ugrasmiddel og fangveksttype. Det viktigste du kan gjøre er å lese etiketten på ugrasmidlet før du setter i gang.
Danske forsøk viser at sortsblandinger av høsthvete gir fine, stabile avlinger i forhold til rene enkeltsorter, i tillegg til forbedret plantehelse. Og danske bønder er gode med kalkulatoren. Hele 10,5% av såkornet som ble solgt av høsthvete høsten 2020 var en sortsblanding. Er dette noe vi bør vurdere i fòrhveteproduksjonen i Norge også?
Tilgjengelige plantevernmidler reduseres stadig. Det jobbes med denne utfordringen i kulissene, men kanskje vi også bør forsøke å tenke på andre løsninger? Hvordan kan vi redusere bruken av plantevernmidler uten at det går på bekostning av avling? Kanskje er det planteriket selv som sitter med løsningene?
Hva vinner vi ved å tilrettelegge for bedre jordkvalitet med mer organisk materiale? Den 10.mars ble det gjennomført jord og kompostfagdag på Haugestad i Lier med dette som tema. Det er linket til presentasjonene i denne artikkelen.
Fagmøter med tema jord og jordfruktbarhet trekker fulle hus. Og ikke uten grunn; – moldinnholdet i åkerjord reduseres med omtrent en prosent årlig. Jorda mister struktur og blir utsatt for erosjon og utvasking. Men vi kan snu den negative trenden forteller rådgiver Silja Valand.
